"Alt dette hjerteløse vi mennesker har foretatt oss gjennom historiens løp. Hva er det som gjør at selv på bunnen av den aller vennligste og hjertegode medborger, familiefar og yrkesmann bor det et slags tiger-menneske, et umettelig, blodbrunstig uhyre, som bare er fylt av en eneste lidenskap: menneskehat, et hat som bare kan stilles og mettes av blodrusen. I hva og hvor bunner det ondes problem?" Cider og fønvind?

 

Hvordan iscenesetter man Bestialitetens Historie? Og hvorfor i all verden skulle noen ville gjøre det? Nettopp fordi det ikke lar seg gjøre, fordi Bjørneboes ord ikke kan sies på en scene uten et snev av patos, fordi det tvinger en til å ta en stilling til stoffet. Dette er ingen iscenesettelse, vi bruker materialet som tankegods, som atmosfære, som referansepunkt.

Dette er første del i en kvadrologi, som på sikt kan leses inn i en større sammenheng.

Med denne første delen fikk vi konstatert tilstedeværelsen av bestialitet. Alle publikummere fikk sider og fønvind i foajeen og en soft-gun på vei inn i salen. De ble presentert for ulike gjerninger Den Europeiske Mannen har gjort, og bedt om å ta stilling til disse. Og de skjøt oss. Rett i ansiktet, mange ganger, med plastkuler i 70 m/s. Det må vi vel tåle når vi sier at den europeiske mannen er ansvarlig for alle nåtidige og fortidige handlinger.

Så hvor går vi videre? Hva skal vi gjøre med bestialiteten? Det tar vi opp i del 2 som kommer til høsten.

 

 

Medvirkende Anders Høgli, Mads Sjøgård Pettersen og Kim Atle Hansen

Bakgrunnsmateriale av Jens Bjørneboe

Foto Petter Alexander Goldstine og Nina Magnus

 

Produksjonen er støttet av Norsk Kulturråd

 

KRITIKKER